Under en ribbet stenoern kan man saa vidt skjelne ut ordene "Embassy of the United States of America." Bygningen er naa bedre kjent som "USAs spionrede". Kort tid etter den iranske revolusjonen stormet lokale studenter ambassaden og holdt de ansatte gisler i 444 dager. En amerikansk redningsaksjon ble en fiasko da to militaere helikoptre krasjet inn i hverandre over orkenen. 8 Navy SEALS omkom. Hele den iranske fadesen er hovedaarsaken til at Jimmy Carter ble sett paa som en taper paa hjemmebane og ble erstattet av Ronald Reagan. Hans folk var saa sikre paa seier at de i all hemmelighet forhandlet med iranerne for aa faa gislene loslatt samme dag som Reagan ble innsatt.
Etter at iranerne kastet den hatede Shahen, saa USA hvilken vei det bar og begynte aa makulere alle sensitive dokumenter. De skulle heller ha brent dem, for et team studenter med for lite aa gjoere, limte sammen alle strimlene av papir og rekonstruerte alle dokumentene i en prosess som tok seks aar. Innholdet i dokumentene viste at "Spionrede" var et passende navn paa bygningen. Her ble kuppet mot demokraten Mossadeq i 1953 klekket ut. Fundamentalistene ville ikke ta sjansen paa noe lignende denne gang, og kastet amerikanerne paa huet og raeva ut. Iran og USA har ikke hatt formelle diplomatiske forbindelser siden. (I all hemmelighet har det skjedd masse rart, som Iran-Contra-skandalen, hvor USA ulovlig solgte vaapen til Iran og sluset pengene videre til doedsskvadroner i Latin-Amerika - men det er en helt annen historie).
Ambassaden huser naa et museum hvor man blant annet kan se de rekonstruerte dokumentene. Saa synd da, at det bare er aapent ti dager hver februar. Resten av aaret er det hovedkvarteret for Sepah-militsen, som har som oppgave aa "verne om revolusjonen." Ambassadeveggene er dekket av propagandistiske malerier med Khomeini-sitater som forbanner "den Store Satan" og lovpriser martyrdoeden. Frihetsgudinnen er malt med et doedningehode, en annen vegg viser en skitten neve som klyper rundt en jordklode. Rundt haandleddet er det bundet amerikanske og israelske flagg. En liten del av meg har lyst til aa tusje inn WWJD og stikke av.
Mitt favorittmaleri er ment aa vise hvordan utenlandsk innflytelse forpester Iran. En satelittantenne er vendt mot hvite og gule liljer som representerer revolusjonen. En diger stygg haand stikker ut fra antennen med en lighter og setter fyr paa blomstene. Antennen sender ogsaa ut tegn som er ment aa representere vestlig dekadanse. Ett av dem er utrolig nok anti-atomvaapen-fredssymbolet. Under staar det: "RAP". En strimle med takkete tekst har falmet i solen, jeg maa myse litt foer jeg kjenner igjen logoen: "METALLIKKA" (sic). Ingen konserter i Teheran med det foerste, altsaa. Metallica har et generelt daarlig rykte, "Master of Puppets" ble brukt i Abu Ghraib naar soldater ville torturere irakiske fanger. Det hele minner meg om en anekdote som jeg hoerte et sted, og som jeg ikke aner om er sann: Under den foerste Golfkrigen, da amerikanske styrker skulle rykke inn, forsoekte irakerne seg paa psykologisk terror; de slapp ned pamfletter som haanet soldatene og paasto at mens de satt i oerkenen, drev konene deres hjemme og knulla paa "filmstjernen Bart Simpson". Slikt er veldig morsomt, helt til man innser at vi vet like lite om dem, som de vet om oss.
***
Trafikken her er helt sinnssvak. Elver av biler og motorsykler raser gjennom byen i en helvetes fart, en eneste stor superorganisme som ormer seg graioest gjennom byen. Eller ikke: hvert aar doer 25,000 i trafikken i Iran, og en god del av dem maa vaere fotgjengere i Teheran. De faa trafikklys som finnes, er bare veiledende. Man maa rett og slett bare bite tennene sammen og ga ut i veien og haape at bilene stopper. Som regel springer man sikk-sakk mellom biler som suser forbi i femti kilometer i timen. Etter at jeg har staatt stille i ti minutter foran et stort kryss, synes en gammel mann synd paa meg, tar tak i haandleddet mitt og drar meg ut i trafikken. Han stanser bilene med en avis og peker mot meg som alibi.
