GLEM EGYPT

Jeg tror jeg driter i hele Egypt. Vel, ikke hele åpenbart, siden jeg har bestilt en uke i Sharm el-Sheikh til Stalin og meg. Men før den tid, tror jeg at jeg blir i Palestina. Jeg har bokforberedelser til å finne utav, og Egypt høres ut som bare drit, for å være helt ærlig. Jeg har reist for lenge til å glede meg til tanken på en by med 20 millioner innbyggere. Kairo vil ikke ha meg der heller; jeg kommer bare til å slå ned førstemann som lyver om en fetter i Oslo.

Selv Lonely Planet-boken, som virker lovbundet til å like alt uansett hvor dritt det er, vedgår at Kairo er slitsomt. Det er et eget kapittel på svindler du kan bli utsatt for. Og visstnok, hvis du skal ta drosje, må du vite på forhånd hvor mye strekningen koster, gå ut av bilen og gi ham pengene, og ignorere sjåføren når han unngåelig roper og brøler om at det er for lite. Sånt trenger jeg ikke.

Og hva angår pyramidene, vil jeg heller vente til jeg blir rik nok til å sperre av området i et par timer sånn at jeg får være i fred.

La meg understreke at jeg ikke har noe imot å prate med folk. Men det må være en samtale, ikke en menneskelig jukeboks som spyr forførelsesfraser mot deg med det mål å tømme mest mulig av lommeboken din. Lonely Planet-boken hausser opp den "autentiske" opplevelsen av å "slå av en prat" med en kjøpmann. Det er sikkert en veldig givende dialog, men personlig har jeg mer lyst til å forgripe meg på meg selv med en biljekk.