tirsdag 17. november 2009

"KONFLIKTEN"

En av mytene rundt krigen mellom Israel og Palestina er at den er vanskelig å løse. Jeg er ingen aktivist, jeg er interessert i fakta. Og faktum er at det er lite kontroversielt med konflikten. Det ligger en løsning på bordet, som de arabiske landene står bak, men som Israel ikke vil ha, fordi de foretrekker å bygge bosettinger på stjålet jord.

Hamas, Fatah, og de arabiske landene står alle bak det internasjonale konsensus, hvis seneste inkarnasjon er Saudi-planen. Den tilbyr Israel fred og full anerkjennelse, mot at de trekker seg tilbake til '67-grensene. Planen åpner for utveksling av territorier, f.eks. Nasaret mot Ma'aleh Adumim, en forhandlet løsning til flyktningproblemet - det vil si, ikke skrekkscenariet Israel liker å skremme seg selv med, nemlig at millioner at palestinere fra utlandet skal tilbake til Israel, men en eller form for kompensasjon, gjerne symbolsk - en løsning på Jerusalem, en type felles administrasjon, og en demilitarisert palestinsk stat. Da Israel ble angrepet på alle fronter tidligere, kunne de aldri ha håpet på et slikt tilbud. Men de nye israelerne vil ikke ha det.

Den internasjonale domstolen i Haag vurderte i 2004 den israelske muren/gjerdet. Dommen var en oppsiktsveiende seier for palestinerne. Dommerne sa at muren er ulovlig og bør rives. For å avsi dom på muren, måtte de vurdere hele okkupasjonen. ICJ, som ikke er noe liberalt organ, sa at Israel ikke har noe krav på verken Vestbredden, Gaza og øst-Jerusalem. Ingenting. Dette er de samme områdene vi blir fortalt at er kontroversielle, at det er vanskelig å vite hvem som har rett osv. Internasjonal lov er krystallklar. Den israelske pr-teknikken er å late som om internasjonal lov simpelthen ikke eksisterer.

Hereby endeth the lesson.