Masseturisme har hatt like mye innflytelse på det moderne Midtøsten som krig, sult og tørke. Turistbyen Sharm el-Sheikh må, for de fleste av backpackerne jeg har møtt på turen, framstå som den absolutte negasjon av hva de søker – isolasjon, autensitet og historisk tyngde. De som reiser her er kun interessert i å sole seg og spise buffetmiddager. På den ene side kan nordiske og slaviske turister anklages for å gentrifisere hele Sinai, på en andre må da Egypt få lov til å holde liv i den ene industrien de ser ut til å mestre.
Personlig er det ikke veldig stor anstrengelse å gli inn i pakketurens rutiner. Det finnes da allikevel ting å irritere seg over, momenter unike for slike ferier.
Hotellet vårt, Oriental Rivoli, er pent, men har tydeligvis hatt dårlig erfaring med gjester som forsøker å snike til seg ekstra goder. For å kunne vise at vi har betalt for frokosten vi spiser hver dag, må vi gå med rosa armbånd som det er regelrett forbudt å ta av. For å gå på stranden må vi løse en billett vi henter i respesjonen.
Fordi vestlige kvinner her, i motsetning til, kan jeg forestille meg, Kairo, kan kle seg slik de vil, må de også tåle tilrop fra de lokale mennene, grådige besvergelser kamuflert som kjærlighetserklæringer.
Oppfatning av hva som utgjør bra ”vestlig” musikk er en smule forvirret. Stranden har en egen DJ, som spiller sanger som ”YMCA” i øredøvende volum. En klase overvektige russiske turister deltar på morgentrim, men musikken vedvarer lenge etter at de har gått for å spise iskrem. Da vi spør om de rett og slett kan skru ned musikken, foreslår de ansatte veldig høflig at vi kanskje burde sette oss et annet sted.
Jeg hadde sett for meg at betjeningen skulle være sykt underdanig, og forberedte meg på å komme det i møte ved å slenge inn et par arabiske fraser over frokostserveringen for å – hey! – late som om vi er like mye verdt, omelettkokken og (den arbeidsledige) journalisten. Men de ansatte er langt fra kuede automatoner; de tar seg rimelig store friheter i tarvelig buddy-buddy-snakk med meg, og grenseløs, primitiv flørting med Stalin. De liker å spøke med rare ting, f.eks. med at de IKKE har funnet nøkkelen vi mistet ved bassenget, at jeg ikke får lese i boken min før jeg har bestilt noe å drikke osv.
Det er trivelig å slappe av en ukes tid, men jeg tror ikke jeg kunne vært her mye lengre, eller noensinne kommet tilbake under lignende omstendigheter (Stalins setenabo på flyet nyter nå sin tredje ferie på ett år på samme hotell i Sharm el-Sheikh).
