ALEPPO

Aleppo er favorittbyen min så langt på reisen. Beirut er ment å være Midtøstens Paris, men Paris har ikke tretimers strømbrudd og geriljateitleire nedover Champs Elysses. Aleppo er den første byen hittil hvor vurderingen "fin by" ikke umiddelbart følges av "men jeg kunne aldri i livet bodd der". Det minner mer om Paris enn andre byer jeg har sett (utenom Paris da, selvfølgelig). Kanskje det bare er været; for første gang på turen regner det og blåser kaldt. Sterkt sollys har en tendens til å suge all farge og alt liv ut av dagen, så mye av Midtøsten vil jeg huske som en sandblek smørje, mens Aleppo er løvete, vindfrisk og gotisk, interessant dekket ut med senere ottomansk arkitektur.

Aleppo er en amatørfotografs drøm, med uimotståelige motiver: en fem år gammel gutt som selger brystholdere, en tykk, middelaldrende mann som sitter på golvet i verkstedet sitt, dekket i støv, grå og stiv som en gargyle (gudene vet hva som har skjedd der); en ruset mann som sitter på fortauet og tisser over hofta, kjønnet hans som en visnet sopp i hånda hans (ok, muligens ingen god ide å avbilde.)