Derfor går jeg tjue meter bak dem når vi skal sjekke ut et fancy shoppingsenter som har et bowlingsenter. Jeg er utrolig dårlig til å skygge folk, og vi kommer bort fra hverandre gjentatte ganger. Men tilslutt kommer vi oss helskinna opp til bowlinghallen. Bowle i Iran - kick-ass! Men gleden er kortvarig; Mohammad, en venn av Mohammad og Mohammad, ringer og sier at det kryr av sivilpoliti nå i etasjene nedenfor (de er tydeligvis lette å kjenne igjen; rufsete skjegg, enkle klær og lite å gjøre), vi må komme oss bort.
Vi møtes klandestint på hotellrommet mitt og forsøker å banne fra oss frustrasjonen. Det har visst vært slik i alle år; myndighetene er livredde for at turister og sivilister skal finne sammen og snakke politikk eller planlegge en revolusjon eller noe sånt. De ser helst at besøkende geleides gjennom attraksjonene av en glatt, multispråklig guide som fokuserer på det persiske rikets storhet framfor de krypto-fascistiske fittene som driver landet n
å.Det er jo forståelig at myndighetene ønsker å forhindre statskupp. Det vil norske myndigheter også, derav instanser som PST, som holder seg til sitt i stedet for
å innskrenke nesten samtlige personlige friheter, som nører opp under nettopp lysten til å styrte de makthavende. Det er sikkert en uuttømmelig tilgang på tystere og agenter; alle liker å føle seg viktige, og å ha makt over andre.Mohammed og Mohammad ber om unnskyldning for at det ble slik, jeg sier at det er mye mer synd på dem. De sier at kontakt med utlendinger gjennom Couchsurfing er en av de store gledene i livene deres, og forbudt på grunn av paranoia og smålighet. Det de kan gjøre, er å skaffe seg akkreditering som turistguider, men det er dyrt, fire hundre dollar eller noe. Egentlig har de begge lyst til å komme seg bort fra Iran så snart som mulig.
