DEN ANDRE SIDEN

For dem som er interessert, en liten greie om hva palestinerne og resten av den arabiske verden ikke kan komme og kreve.

Jeg mener det, alt dette, og de to forrige innleggene, er kun for spesielt interesserte. Jeg vedgår gladelig at meste av disse greiene er hakket for rikholdig for den virkelige verden, og dypt inni meg bærer jeg på et hemmelig ønske om å ta Netanyahu, Abbas, Ahmadinejad, Nasrallah, Assad, Hussein og Mubarak og klinke de forpulte skallene deres sammen.

Uansett, drømmer araberne må få ut av skallen umiddelbart:

1) hele Palestina. Løpet er kjørt, det er en ting. Men det er ikke en bevegelse med markedspotensiale, ei heller hos meg. Hør, i løpet av førtitallet måtte alt fra finner til indere flykte fra landene sine, uten noe håp om å "vende tilbake". Ingen kan alvorlig talt tro at araberne hadde vedlikeholdt synagoger og bygd jødiske kultursentre hvis de hadde vunnet i 1948. Palestinere i Syria, Jordan, Libanon, hvor det måtte være, kan samle på gamle husnøkler og ottomanske eiendomspapirer til kuene kommer hjem, men Israel er allikevel en stat med flagg hos FN, og de utøver sin suverenitet, det vil si at de bestemmer hvem som kommer inn og ut. å kalle sionisme for rasisme misser poenget; rettferdig og lovlig er to vidt forskjellige ting.

2) øst-Jerusalem for seg selv. Jada, jada, FN og internasjonal rett sier at hele østre Jerusalem, inkludert Gamlebyen tilhører palestinerne. Under forhandlinger er det ingen som kan håpe på å få gjennomslag for alt de ønsker, og dette er et punkt israelerne simpelthen ikke kan vike på selv, selv med en sympatisk statsminister i stolen. På den lyse siden er det ingenting uforsonlig med Jerusalem-spørsmålet, det er langt fra utenkelig med en løsning som sier at Israels hovedstad er Tel Aviv og Palestinas hovedstad er Ramallah, og Jerusalem er under felles administrasjon. Grunnen til at Israel tviholder på Jerusalem er en rar eietrang. I 1980 ratifiserte Knesset "Jerusalem-loven" som bare sa at "det forente" Jerusalem er hovedstaden til Israel. Men Jerusalem er en av de minst forente byene i verden. På et eller annet sted mellom Nyporten og Damaskusporten trår du fra en verden til annen, med andre folk, et annet språk, andre skoler, annen mat, andre busser osv.

3) En palestinsk hær. Hva i alle dager skal de med militære styrker uansett? Israel vil ikke høre om det, og våpen er det nok av. Politistyrker, for all del, men ingen brigader med tanks.

4) Golan. Det finnes ingen himmelens grunn til at Israel skal gi Golanhøydene tilbake til Syria. Fram til 1967 brukte Syria Golanhøydene til å lobbe granater ned på landsbyer og kibbutzim. Det er et digert land og de får simpelthen ta til takke med det de har. Ingen blir spesielt rørt av flussene av skinnhellighet som flyr fra det arme syriske lederskapet.