STAMP MY SHIT

Som de fleste vet, forbyr mange muslimske land innreise til turister med israelsk stempel i passet. Det er helt greit, det er ingen grunn til at de skulle akseptere dem, men det skaper hodebry for mange reisende. Nå reiste jo jeg til Iran, Libanon og Syria først, så sånn sett er det ikke noe problem. Jordan har en fredsavtale med Israel, så det går an å kjøre over grensen.

De ansatte ved Allenby bro grenseovergang er høflige, grundige og profesjonelle. Hele greia tar litt over to timer, som er ekspresservice når man har masse skumle visa i passet. Når jeg har blitt godkjent, spør dama om hun skal stemple et lite ark i stedet for passet mitt, for å komme rundt hele israelsk-visum-problematikken. Jeg ber om et halvt minutts betenkningstid.

Her er greia: For å vellykket holde passet Judenrein må jeg gjøre følgende: Ikke bare unngå stempel på vei inn, men også et nytt jordansk stempel på vei ut. For der kommer det til å stå "King Hussein bridge". Deretter må jeg skaffe meg en jordansk visumforlengelse, bare for syns skyld. For et jordansk visum varer en måned. Hvis grensevakten i for eksempel Syria ser at jeg tilsynelatende har vært fem uker i Jordan, uten spor av visumforlengelse, betyr det bare en ting: at jeg har vært i Israel. Når alt dette er unnagjort, må jeg ta båt fra Jordan til Egypt, siden landene ikke grenser til hverandre. Båten koster 50 dollar.

Nei, til djevelen med det. Stamp my shit. Passet mitt er krøllete, svett (jeg bærer det inntil navlen i et susplignende pengebelte) og full av allverden, og det er bare sju måneder gammelt.