SYK

Dette måtte skje; jeg har spist et eller annet og blitt skikkelig syk. Jeg aner ikke hva eller hvor det var. Hva er inkubasjonstiden på magesjau? Det kan ikke ha vært Aleppo, der var maten alt for god. Jeg vurderer å reise tilbake for kirsebærkebaben alene.

Det begynner først å rumle i magen når jeg flyter på ryggen i Dødehavet. Det blir gradvis verre og en etter en faller de gyldne planene mine bort. Jeg hadde tenkt å se hva Amman har å tilby om aftenen, men jeg kom ikke lenger enn en kopp te over gata før kroppen gjorde opprør. Jeg henvises til hotellets sovesal. I Amman er det høst og kjølig, og det styrtregner ute. Det går ikke an å skru av viften på rommet, så jeg må legge meg med klær på under fire lag tepper for å holde varmen. Min romkamerat er en snorkende kineser. Ved et mirakel klarte jeg å komme meg opp i dag tidlig for å ta bussen til Petra, men er alt for syk til å traske rundt. Jeg stuper inn på Cleopetra (tda) hotell.

- Enkeltrom eller dobbeltrom?
- Enkelt.
- Eget bad eller fellesbad.
- Eget bad.

Jeg er så sjeldent fysisk syk at jeg er forferdelig dårlig til å takle det når det først skjer. Jeg synes fryktelig synd på meg selv. Jeg har mest lyst å gråte der jeg sitter. Immodium-tablettene funker ikke. De er gamle; kanskje de har gått ut på dato og blitt laksermiddel?

Aa kaste opp pleier som regel å være en rensende, forløsende opplevelse, men med tom magesekk (jeg har ikke spist på et døgn) er det en vrengende, bitter opplevelse.

Siden jeg var under inntrykket av at dette var mitt rom, har jeg gått på do med døra åpen. Ei australsk jente kommer inn. Jeg ser henne, hun ser ikke meg. Jeg skriker indignert:

- HEY!

Hun misforstår: - Hey hey!

- WRONG ROOM!

Livredd smeller hun igjen døren.

Jeg vralter over til sengen. Hotellet "renoveres", en mann dunker en hammer inn i veggen bak meg. En gang ringte en aldeles sinnsforvirret mann inn til tipstelefonen til Nyhetskanalen, og klaget sin nød: "Jeg har gjennomgått alle Jobs lidelser!" Jeg la på der og da, men neste gang er jeg fristet til å bli på linja litt lenger, for vi har noe til felles.