I august i år kritiserte Israels utenriksminister Avigdor Lieberman for å "fremme antisemittisme".
- Jeg ble overrasket over norske myndigheters avgjørelse om om feire Hamsun, som beundret nazistene, sin 150-årsdag, sa Lieberman i en tale til avgangsstudenter ved Ariel-universitetet
Videre:
- Han ga litteraturprisen han vant i 1943 til Josef Goebbels, og han hyllet Hitler som en kriger for menneskeheten.
Alt dette er sant. Men det er ikke poenget. Litt om Lieberman:
Født i Moldova, hvor han arbeidet som en nattklubbutkaster. Hans politikk som leder av Yisrael Beiteniu er best beskrevet som fascistisk. Han har ytret ønsket om å tvangsflytte palestinerne fra Vestbredden. Han refererer konstant til Israels arabiske befolkning som en trussel. Han etterlyste dødsstraff for palestinsk-israelske parlamentarikere som har kontakt med "terrorister".
Og - og og og - det hører med til historien at Ariel-universitetet er en koloni på den okkuperte Vestbredden, en riktig fin utdannelsesinstitusjon for jøder og jøder alene.
Fjernsynsnyhetene i Norge bar selvfølgelig en "reax" fra vår egen utenriksminister. Jonas Gahr Støre sa at han stilte seg uforstående til kritikken, det var vanskelig å si seg enig, bla bla bla.
I en perfekt verden hadde Støre sagt følgende:
- Dette har vi vært gjennom før. Vi skiller mellom mannen og bøkene hans. Og for å være fullstendig ærlig hører vi ikke på fascistiske moldovanske nattklubbkastere som taler på stjålet jord.
Insh'allah.
Det blir morsommere. Jeg har lest Goldstone-rapporten om Gaza-massakren, hele driten, perm til perm. Den er grufull, som en blanding av et legalistisk dokument og en skrekkroman. Den går i grundig, klinisk detalj om israelske krigsforbrytelser i Gaza, hvordan Israel fløy 300 sortier over Gaza uten å miste et eneste fly, og skjøt "indiscriminately", som det heter, mot befolkningen, blant annet med hvitt fosfor, som brenner mennesker levende. Du kan legge de ulmende skjelettene i et kaldtvannsbad i en time, og de kommer allikevel til å bryte ut i flammer med en gang du tar dem ut igjen. 400 av de 1400 drepte var barn. Israelerne mistet 13 mann, fire av dem gjennom "friendly fire", mao. at de drepte sine egne ved en feiltakelse.
Hver gang en slik rapport kommer ut, vil Israel uunngåelig fordømme den som antisemittisk. FN hadde dette i mente da de utpekte Richard Goldstone til å lede etterforskningen. Goldstone er en sørafrikansk jøde, en selverklært sionist, æreslektor ved det hebraiske universitet i Jerusalem. Han har en datter som bor i Israel. Og Goldstone fant Israel skyldig i massive krigsforbrytelser. Så Israel kunne ikke spille antisemittisme-kortet, det hadde blitt for dumt, selv for dem. Så de erklærte at etterforskningen og den påfølgende rapporten var "ensidig", selv om de nektet å samarbeide med den.
Da Benjamin Netanyahu skulle tale for FN og svare for kritikken, tok han med seg tegninger av Birkenau-komplekset, og brukte dem til å banke i bordet med, for å vise hvilken trussel Israel står overfor. Han hadde frekkhet nok til å sammenligne Israels massakre i Gaza med de Alliertes bombing av Tyskland under andre verdenskrig. Hvis vi legger til side det faktum at bombingen av sivile sentra i Tyskland under andre verdenskrig var krigsforbrytelser, er leksjonen her enkel: palestinerne er nazister. Hamas, med sine ynkelige, desperate raketter, som hovedsakelig dreper folk de gangene de rammer dem direkte i hodet, er Hitler, Eichmann, Himmler, og så videre.
Jeg nøler virkelig med å bruke et uttrykk som "disse menneskene". Men alvorlig talt, og kjære vene, hva er vi ment å gjøre med disse menneskene?
Netanyahu skal ikke være den eneste som får dra paralleller til andre verdenskrig. Goldstone selv at det var nettopp jødeutryddelsen som inspirerte ham til å etterforske krigsforbrytelser, som han har gjort i Rwanda, Jugoslavia, og nå i Gaza.
