DYRT

Etter tre uker i Iran har jeg blitt vant til å leve som en konge på $20 dagen, så Beirut kommer som et aldri så lite sjokk. Og folk har langt færre skrupler hva gjelder svindel. Jeg hørte rykter om en bussholdeplass 1 km unna flyplassen. Jeg leter litt etter den, men alle jeg spør insisterer på at det er "No bus, no bus." Jeg spør turistinformasjonen, bilutleierne, kiosker osv. Kioskeieren skal ordne meg drosje. Jeg formoder at det er en liten rabatt involvert da. Fyren kommer og krever $40 dollar. Jeg sier nei. $35 dollar. Nei. Ok, $30 dollar, siste tilbud. Greit.

Vi kjører. Underveis forklarer drosjesjåføren i stor detalj hvordan $35 er det billigste man kan regne med. Siden det tar en stund å finne hotellet og siden han kjører meg helt fram og siden jeg har en femdollarseddel for hånden ender jeg opp med å betale $35.

For å gjøre en lang historie kort, det viser seg at det vitterlig finnes en busstopp nær flyplassen, som hadde tatt meg til like ved siden av hotellet mitt for 1000 libanesiske lira, mindre enn en dollar. Er ikke det utrolig? At samtlige på flyplassen har rottet seg sammen for å hjelpe taxinæringen med forretningene? Til og med tilfeldig forbipasserende på parkeringsplassen utenfor var med på det.

Jeg sjekker prisene i etterkant med fyren som driver hotellet. Hvis du får et kick ut av å prute, kan du få drosje så billig som $10. Men $15 er vanlig. $20 er svindel. Betaler du noe mer enn $25 er du en total fitte.

Jeg trøster meg med at jeg fremdeles lever på dollarene jeg tok ut fra Nordea i Oslo. Og det er jo greit å legge igjen litt penger når man er ute og reiser. På hotellet treffer jeg noen lamme backpackere som driver og lager seg middag på felleskjøkkenet. Hvem i innerste helvete orker å bruke tid på noe sånt? Når jeg er hjemme er det smal sak å diske opp noe god mat, men å fly rundt på libanesiske markeder og klemme på grønnsaker og lukte på kyllingfilet, for senere å steke noe dritt i veien for alle som bare vil koke en kopp kaffe? Framfor tid kaster jeg heller bort penger på noe mat jeg ikke har prøvd før. Lage det selv kan jeg gjøre hjemme.