Når jeg engang dør, vil jeg ha brukt omtrent fem år av mitt liv totalt til å ergre meg over service og restauranter. Og jeg er ikke kravstor i det hele tatt. Og jeg justerer prippenheten min i takt med prisene i etablissmentet. Men når maten koster 20-30-40 dollar, en formue her, er det en annen sak. Ok, jeg må få dette av brystet -
Jeg oppsøker en visstnok internasjonalt renommert fiskerestaurant i Byblos. Min servitrise er en totalt apatisk ungjente, verken sur eller blid. Null stress. Jeg setter meg og nyter utsikten over den gamle havnen en stund før menyen kommer. Den er bare på fransk og arabisk. Jeg kjenner min fisk, min kan veldig lite fransk, så jeg spør servitrisen hva de forskjellige fisketypene er for noe. Selv om hun kan utmerket engelsk (jeg har nettopp hørt henne i samtale med et knippe britiske flyvertinner på bordet overfor mitt) later hun som hun ikke forstår. Greit, greit, gi meg ... den! (Loup de mer - sjøabbor)
"Just fish?"
"What do you mean?"
"No appetizer?" Hun blar i menyen min og dunker fingeren på listen over forretter.
"No, thank you, I'm not that hungry."
Hun sukker høylytt, som om jeg var en slags kjip gnier som insisterte på medbrakt.
Nå drar hun meg med inn på kjøkkenet. Jeg må velge min fisk. Jeg finner en bukett sjøabborer og later som jeg tenker meg lenge om. "Den!" (Jeg døper den "Hans" i stillhet.) Hvorfor gjør restauranter slik? Er det for å helgardere seg mot klager? Fisken din var full av mark? Vel, beklager, du valgte den ut personlig.
"Hva vil du ha i tillegg til fisk?" spør dama.
Jeg haaaaaaaaaaaaater sånt. Jeg veit da faen hva folk eter. Gi meg det vanlige, jeg er sikker på at det blir bra. Hun later som hun ikke forstår.
Greit, greit, ris da.
"RIS!?!" utbryter hun, som om jeg hadde bedt om at fisken ble tilberedt i hivsmittet blod.
Jeg kan ikke la dette fare lenger. "Give me whatever people have with their fish in this country," freser jeg gjennom sammenbitte tenner. Jeg går og setter meg uten å vente på svar. Jeg får pommes frites til Hans. Fish 'n' chips. Utsøkt mat i de få øyeblikkene jeg klarer å innbille meg at jeg lever i en verden uten den forpulte drittkjerringa.
Regninga kommer på $32.21. Jeg tar meg møysommelig tid til å kalligrafere "32.21" under totalen, det er uansett for mye å betale for å bli hengt ut som idiot.
æøå
æøå
æøå