Prosesser som er rimelig rett-fram hjemme, er barokke inkvisisjoner i Syria. Aa poste en pakke føltes som å søke statsborgerskap. Aa komme seg på internett er heller ikke bare-bare. Jeg må vise pass og føres inn i loggen.
"Father name?"
"Neeeels."
"Mother name?"
"Esssstter."
"Tesja?"
"Yes." Hvorfor ikke kuke til systemet? Sveinung, sønn av Tesja, jeg liker det.
Jeg ble overvåket på denne ene internettkafeen. Dette vet jeg fordi mannen ublu satte seg bak meg og glodde på skjermen min. Da jeg ga uttrykk for at dette var ubehagelig, stirret han bare strengt på meg. Jeg tror ikke han likte at jeg var inne på Facebook og Couchsurfing, som begge er (dårlig) blokkert her. Jeg skrev også om massakren i Hama og lastet opp et bilde av presidenten. Da jeg var ferdig, fulgte eieren etter meg ut. Han gikk bort for å snakke med en enda strengere mann, og fortalte om meg og pekte.
