JEG HAR ALDRI

Jeg sofasurfer hos Robb, en jovial men sykt homofob amerikaner som studerer arabisk i Damaskus. Vi bor i Yarmouk, en fattig men livlig forstad befolket hovedsakelig av palestinere. Alle tviholder på nasjonaliteten sin, selv om de fleste er født og oppvokst i Syria.

Robb insisterer på at piker, vin og sang er en naturlig del av den daglige dont i Damaskus, og sier han skal dra meg med på nattklubb. Jeg er ikke spesielt lysten (feste kan jeg gjøre hjemme, og utelivet her virker som en overdrevet eksklusiv greie), så jeg blir mest lettet da Robb avlyser. I stedet blir jeg med på en sammenkomst hos noen av Robbs venner. Det er en muggen fyllefest. Robbs britiske kompis Rob (at de heter det samme blir ikke mindre irriterende utover kvelden) er pære drita. Bråket bare øker i volum utover natten, jeg er nervøs for at politiet skal komme.

Med oss er Vic, Kerstyn og Jessika. Sistnevnte er ei finsk jente som virker å like meg. Jeg har vanskelig for å være noe annet enn hyggelig tilbake. Jeg har aldri mestret kunsten å kunstig innlemme i en bisetning at jeg har kjæreste. Senere på kvelden spør Jessika meg rett ut om jeg har dame. Jeg sier ja. Hun virker sur.

De insisterer på å spille "Jeg har aldri". Den eneste gleden jeg får fra det er å detonere granater inni opplegget. Mitt bidrag er: "Jeg har aldri ligget med noen og etterpå innsett at jeg faktisk voldtok dem." Mottakelsen er blandet. Rob synes det er morsomt å styrte sitt trettiåttende beger syrisk whiskey. Jessika blir rasende og insisterer at jeg kommer med en annen utfordring. Pissing, driting, incest, bestialitet og analsex er helt greit, men klørne kommer ut i anledning v-ordet.

Senere spiller vi en slags tellelek, hvor man skal rope ut tall og kaste ballen videre, og den som ender opp med 21 må ta av seg et plagg. Rob sliter, siden han allerede har kledd av seg nesten alt. Jeg begynner å bli altfor full til å telle, men gjennom dyp konsentrasjon makter jeg å utmanøvrer Jessika, som raskt finner seg i bare undertøyet.