FUCK OFF

Bussen fra Hama til Aleppo. En ung gutt stiger på og presterer å lugge meg i håret når han lener seg mot setet hvor jeg hviler hodet. Han setter seg ned bak meg og stikker hodet gjennom sprekken over armlenet mitt.

- Sorry. Sorry, man. I apologize.
- That's ok.
- ...
- ...
- You are from where?
- Norway.
- Norway good. You look very cool, man.
- Thanks.
- You're very beautiful, man.
- ...
- Come sit here with me, please.
- No, thank you, I'm watching the movie.
- Come sit.
- No, thank you.
- You are relaxing?
- I am relaxing.
- Ok. Sorry, man.
- No problem.
- ...
- ...
- What you study?

Osv.

Etter noen stopp forsvinner fyren ut av bussen og livet mitt. Like heldig er jeg ikke med nestemann som stiger på. I Lattakia insisterer han på å "følge" meg. Jeg må innom togstasjonen for å kjøpe billett til neste tur. Jeg stiger tydeligvis ut av stien han har planlagt for oss.

- No. Qitar! (tog)
- Yes! I know! I have to buy a ticket!

Han kan ikke engelsk, så jeg tror han legger noe stygt inn i det jeg sier.

- Ok, BYE, sier han sarkastisk, og går. Hvilket er like så greit.

Aa stå i kø er ikke et veldig utbredt fenomen i Midtøsten. Hvis du etterlater den minste glip mellom deg og nestemann, fylles den raskt opp. Selv når jeg står bøyd over det latterlige hullet i skrankevinduet, bryter en fyr inn. Jeg utmanøvrerer ham med albuen.

- Qitar Halab. (tog Aleppo)
- 250.
- Student! (jeg holder opp kortet)
- ...

Ekspeditøren gir kortet til sidemannen i køen, som studerer det og sier noe.

- Passport.

Jeg gir fra meg passet. Han tar ned mine personalia. Karen ved siden av meg spør om han kan se på passet. Han spør ikke meg, men ekspeditøren. Som gir det til han. Jeg napper det fort ut av hendene hans.

- Miyeen ayshrin chemze (125, studentrabatt)

Jeg tar fram lommeboka. Sidemannen gløtter oppi, og stikker fingrene nedi seddellommen, i et ektement forsøk på å hjelpe.

- You need one of this and ...

Ok. Nok.

Jeg trekker lommeboka kjapt bort, retter meg opp, ser ham i øynene, knipser en finger i hans retning og sier:

- Fuck. Off.

Det måtte skje før eller siden. Jeg har gruet meg til øyeblikket. Jeg har tidligere blitt på det sterkeste frarådet å miste besinnelsen i Midtøsten. Jeg forventer å bli slått ned, eller utfordret til duell. Men fornærmelsen har tilsiktet effekt og vel så det; fyren blir likbleik, og trekker seg unna som en skremt hund.

- Sorry. Sorry. Sorry, sorry.

Fantastisk! Jeg må gjøre dette oftere. Sven, den ubehøvlede antituristen.

- Mister. Mister? Where you go?
- Away from you.

- Monsieur. What you want? What you want?
- To be left alone.